Kristine i Paarl!!! (Sor Afrika)

Gobabis -et mindre spennende sted skal du lete lenge etter
Skoleferien i Windhoek hadde begynnt og vi var klare for aa komme oss ut aa oppdage nye kulturer og steder. Det var da vaar venn Collen kom aa sa at han hadde noe vi bare maatte oppleve - Herero begravelse. Begravelse, ja hvorfor ikke....annen kultur, ny opplevelse. Jepp sign us in! Men dagen etter kom Collen og sa det ikke var raad aa komme oss dit pga at vi ikke hadde transport, men vi kunne godt vaere med til landsbyen hans - sign us in! Vi kjopte inn mat og pakket smart og motte opp paa skolen. Vi tok taxi og fikk haik videre til Gobabis. Vi trykket oss inn i en liten pickup og fikk sove bein og bussrumper for vi hadde forlatt Windhoek. Da vi kom til Gobabis kom vi ikke lenger og vi satt og vi satt og vi satt....Collen tok en ol og en til saa tok han seg til harsj og litt til...Vi fant ut at vi ikke hadde det beste reisefolget og at hele turen var litt ute aa kjorte. Vi satt i 5 timer! Saa fant vi ut at vi maatte gjore noe, det var blitt morkt og vi haiket hjem til Windhoek igjen....det var den dagen. (Tileggs info for spesiellt interesserte : Det tar 2 1/2 time aa kjore til Gobabis)

Road Trip
DA vi kom hjem fra Gobabis hadde vi faatt besok av Christel og Heidi, vi satt ute aa delte en rodvin da vi fant ut at vi ville pa Road Trip rundt om i Namibia. Med orkenen som vaart maal. Dagen etter kom vi oss til byen og leise bil og plutselig var vi paa vei til kysten for aa faa litt sol og strand liv. Vi tok med oss masse god Namibisk musikk og pakket bilen full - naa var vi lei av overstappede sekker og busser og biler. God plass og vi kunne ha med oss penklaer og sminke!

Regn i orkenen
I Swakopmunt regner det ikke, det er i orkenen. det er det fok sier, men tro meg det regner der! Det hadde ikke fallt noe regn der siden 2000 men naar viskulle til kysten for aa bli brun, bottet det ned. En ting var at det regnet en annen ting var at vi hadde leid bil men kunne ikke bruke den fordi alle veiene var regnet i stykker. Vi maatte snu og kjore tilbake til Windhoek (naar vi kom dit startet det aa regne der ogsaa). Rart syn aa kjore gjennom orken i regnevaer....

19 timer med bussrumpe
Etter noen dager i Windhoek satte vi oss paa bussen og satte nesen mot Sor Afrika. Og der satt vi paa bussen i 19 timer. Vi hadde selvfolgelig valgt den billigste bussen med de hareste setene og vaeret fulgte etter oss saa det var kjempe kaldt. Vi satt aa froys og hakket tenner (Ja det kan vaere kaldt i Afrika, ihvertfall hvis du er vant med varme og sol evt. regn). Jeg kom meg igjennom grensen og alt gikk bra og vi kom oss til Paarl - home sweet home!

Gledlig gjennsyn med venner og bekjente
Regntaaken laa over de fuktige vinrankene. En hvit buss trillet inn i byen, Den stoppet ved siden av det lokale supermaredet der to gamle damer sto aa pratet over gronnsakshyllene. Ut av bussen kom 3 trette jenter, den ene mer paakledd enn den andre, etter 19 timer paa en KALD buss. Det tok ikke lkang tid aa faa de tunge sekkene ut av bussen, alt gikk i rutine lemp og ut ogsaa kjorte bussen igjen. "Ja velkommen dette er Paarl", de to jentene som ikke hadde vaert har for saa seg om...Da var det bare aa kontakte venner. Etter noen minutter svingte en bil inn paa plassen forand supermarkedet, Ut av bilen kom en kjent skikkelse, Samantha (Min vertssoster) . Det tok ikke lang tid for vi satt paa kjokkenet hjemme hos familien Riffals og drakk te. Det var som aa komme hjem igjen! alt var som for, alt jeg manglet var Mona, Renate og Anna.

I dag har vi vaert paa besok pa paulus jobert og troffet alle laererene der. Skal hilse masse fra alle til de som har vaert her. Jody har blitt stor og prater som aldri for. Ellers er alt som det var...utrolig goy aa vaere tilbake!












PS var umulig aa faa sent denne i Paarl, maatte legge den ut naa....

GOD PAASKE

Morkt paa kino
Siden vi kom til Afrika for snart 3 mnd siden har vi ikke sett paa TV, jeg har egentlig ikke tenkt saa mye over det for for noen faa dager siden hvor vi fikk en liten apstinens og fant ut at vi savnet vaar venn - den svarte boksen. Kino er en bra TV erstatter og vi fant ut at sondagen skulle vi pa KINO!! Den begynnte ikke for 19.30 men vi gledet oss saa veldig saa vi dro kl 16.30 hjemme i fra ogsaa hang vi litt paa senteret der kinoen er og spiste bla middag der. Med popcorn i handen og oynene klistret til sjermen satt vi der til ca mitt i kinoen...Sa ble det morkt paa skjermen og nodlysene gikk paa. Som Afriklanerene vi er blitt satt vi der taalmodige aa ventet paa at bildene paa skjermen skulle komme igjen....Saa gikk nodlysene og det ble meget morkt paa kino. Etter 40 min (Jeg og astrid satt aa ventet i god tro) kom det noen vakter inn med stearinlys og sa at strommen hadde gaatt i Windhoek. Jeg tok en lysings over i salen og fant ut at vi var naa nesten alene....alle hadde sniket seg ut i morket. Vi haaper aa faa se slutten paa kinoen i morgen.

Dagene gaar sin gang og jeg er naa ivrig "utskremt" reporter, jeg driver aa intervjuer og samler inn stoff til oppgaven.

Lordag i Nasjojnalteateret med Gud
Sang kveld sto det paa plakaten, med forskjellige Afrikanske kor. Christa (damen vi leier leglighet av) skulle synge paa denne sag kvelden og trengte aa faa selgt 2 biletter. Vi burde kanskje tatt hintet naar ingen andre i familien ville komme aa se paa dette, men vi sa selvfolgelig at vi ville komme. Jaja er jo i nasjonalteateret og greier dette maa jo vaere bra, der tok jeg feil. Det var en lovsang kveld som varte leeenge, og naar det gjelder sangkvaliteten saa tar jeg ikke i naar jeg sier at Orsta Volda TS kunne klart det bedre. Det var heller ikke noe saerlig Afrikansk over det, of alt gikk paa et spraak vi ikke forstaar. Folk lo veldig av hn som ledet showet, vi satt aa saa mer ut som et sporsmaalategn. Naar det gjelder Nasjonalteateret ligner det mer paa et slitent samfunnshus i indre Troms. Men vi fikk en god latter og smiler oss videre, nyvelsignet og trette.

Bugg stop bugging us!
Vi hadde besok av det storste insektet jeg noen gang har sett. Ved forste oyekast lop jeg aa gjemte meg bak skapet mens astrid hoppet opp i sengen sin. Naar jeg saa at Astrid ikke var helt snakkbar og om mulig enda mer redd enn meg , fant jeg ut at dette er ett oppdrag for "Toffe-Kristine". Jeg hentet nodvendig utstyr (lommelykt og lang pinne), og studerte dyret litt, kom frem til at det var en mega gresshoppe som ikke kunne hoppe og som hadde et skummelt monster paa ryggen, dyret var rundt 15 cm. Jeg fikk trukket for gardinen i vinduet og Ga Astrid jobben med aa skrike hvis dyret naermet seg meg mens hun lyste paa det med lommelykten. Etter mye grossing og hyling og slit fikk jeg ved hjellp av pinnen og en strepsilspakke pirket den ut av vinduet. Etter dette har vi aldri hatt oppe det vinduet igjen.

Paaske
Maa innromme at jeg ikke har helt paaske folelsen inne. Men vi har planer om aa sitte i solveggen med appelsin en dag. Og kanskje vi skal ta en "After shopping" eller lignende.

What to do?
Fremover har vi planer om aa dra paa besok til Sandfolket (bo i telt og leve som dem). Det som blir mest spennende blir jakten. Vi skal paa jakt med dem og maaten de jakter paa er at de skyter dyret med giftpil ogsaa folger de etter det til giften virker. Tror jeg skal klare meg bra, med min super kondis, dessuten saa har Endre informert meg om hvordan det skal gjores etter den dokumentaren han saa. (Ikke le Kristin, dette blir nok bra). Skal legge meg i hardtrening fra aa med i morgen. Kristine mot naturen! (gruer meg litt til aa sove i telt (men har god trening, mange sommere i hagen sammen med Ann Cecilie), ikke minst med tanke pa bugs). Hvis jeg overlever denne turen saa drar vi til Sor Afrika om to uker og tilbringer den siste uken der.

Back in town

Har faatt tilbakemelding paa at det faktisk er ganske mange som leser denne bloggen. Det er jo veldig bra! Maa se aa faa slengt inn noen bilder snart ogsaa.

Naa er jeg "hjemme" i Windhoek igjen, godt aa puste inn litt eksoslukt og se litt butikker. For aa ikke snakke om aa sove i en seng. AA slippe aa sove med myggnetting! Det er digg det! Tenk litt paa det i natt naar dere legger dere hvor heldige dere er som slipper myggnettingen.

Siden sist har jeg vaert i Opowo, og besokt Himbaene. Himbaene er ett av folkeslagene i Namibia. Jeg har besokt de som bor veldig tradisjonellt i straahytter og som bare gaar med noen skinnfeller rundt seg og maler seg rode. Det var litt av en opplevelse, rart aa tenke paa at folk kan leve saann.. Vi besokte ogsaa en flyttbar skole, dere skjonner Himbaene flytter seg etter hvor det er beite til dyrene og derfor saa maa skolene ogsaa flytte. Denne skolen var bare et daarlig telt og elevene har ikke hver sin stol engang, de satt to paa en liten camping stol. Elevene ble kjempe glad naar vi kom med blyanter og papir til dem. Det er faktisk norske som har startet og driver disse skolene, bra tiltak!

Bush Bar
Bush bar er den meget saa artige studentbaren i Ongediwa, det er her de norske studentene i nord henger paa kveldene. Denne baren holder det gaaende helt til siste mann har gaatt. Her har de jukebox saa ikke saa stor variasjon i sangene, men de som er skal en ikke klage over. Det var paa Bush bar vi hadde avsluttningsparty for meg og det var menge som motte opp (kanskje mest fordi det var lonningsdag og ikke pga meg, men vi kan jo late som). Jeg fikk 4 frierier, tror det er rekorden av frierier jeg har faatt paa en kveld. Disse afrikanerene er ikke helt gode naar det gjelder frierier. Saa lenge du er hvit saa er det ikke saa mange fler krav de setter. Saa er det ikke saa mye papir arbeid heller bare aa gi noen kuer til mor og far saa er alt fikset, og hvis jeg da vil skille meg er det bare aa gi like mange kuer tilbake. Vi besokte ogsaa andre barer denne kvelden, for det er nemmelig ikke noe annet sted det er saa mange barer enn i Ongediwa omraadet. Til slutt endte vi opp paa en konsert i main hall hvor jeg og Louise maatte danse paa scenen, og da afrikansk dans...vi skulle etterligne sprigbock som en en slags hjort (heldigvis her jeg lang erfaring med hjorting), saa vi drav naa aa hoppe rundt paa scenen sammen en hel gjeng gale afrikanere. Tviler paa at det var mange som la merke til afrikanerene der de saa to bleikinger i utakt hoppe rundt som gale.

Ikke bare bare aa komme seg hjem til Windhoek
Med godt mot og litt sliten etter gaarsdagens hopping ( les party), sto jeg opp kl 07.00 for aa dra til bussen. Jeg kom frem kjopte bilett og satt meg inn...og jeg satt og jeg satt og satt og satt og satt, jeg satt og ventet i 4 (!!) timer paa at bussen skulle kjore. Dere skjonner det at her i Namibia, saa gaar ikke bussene paa et tidpunkt, bussene gaar naar de er fulle. Fulle er de ikke for alle setene er fullt opp og vel saa det. Siden jeg var den eneste hvite (Astrid hadde dratt til Windhoeknoen dager i forveien siden hun er syk, har faatt bronkitt og utslett over hele sg stakkars!) pratet alle med meg saa jeg fikk tiden til aa gaa (og enda ett frieri). Naar endelig bussen kjorte stoppet de etter 10 min MAT OG DO PAUSE!! er det mulig har hadde folk hatt 4 timer paa aa spise og gaa paa do. Etter 30 min var vi "on the road again". Naa sovnet jeg , da jeg vaaknet igjen sto vi stille (!) vi var i en slags toll og ble stoppet, noen hadde smuglet med seg kjott...klokken var naa blitt 14 og vi hadde ikke kommet oss noe saerlig videre (vanligvis pleier bussene aa vaere i Windhoek 17). Etter dette stoppet kjorte vi et radig stykke saa var det matpause, godt var det for jeg begynnte aa bli ganske sliten av aa sitte, en sitter jo ontrent med folk opp paa seg. Og han som satt ved siden av meg sovnet paa skulderen min. Naa naernet klokken seg 18. Vi kjorte i ca en time til ogsaa punkterte vi...paa to hjul. Jeg sto naa i odemarken, uten dekning paa tlf alene som hvit og fikk beskje at det kom en buss om 5 timer. JIPPI! Det var da jeg og to andre damer bestemte oss for aa haike etter 5 min kom det en bil som tok oss opp og kjorte oss helt hjem, saa vi hadde flaks. kom hjem kl 21, ganske sliten, med enda en god historie aa fortelle :)

Naa er det aa skrive oppgave for harde livet... Det begynner ogsaa aa naerme seg hjemreise, men har tenkt meg en tur til Sor Afrika for det. Ha en riktig god paaske! Litt trist aa ikke vaere paa hytta i paasken. Mamma og pappa dere maa hilse gronnskene!