Bæ-bu

Nå har det seg sånn at jeg hadde kanskje ikke gjort meg så særlig som doktor. For som dere kanskje har lest så friskmeldte jeg meg selv for noen uker siden....

Det var litt feil, for for en uke siden våknet jeg av at jeg begynte å blø veldig fra halsen, etter å ha sittet en time over doen fant jeg ut at jeg kanskje burde kontakte noen for dette kunne ikke være helt normalt. Jeg ringte mamma og hun kom og fant meg blødene halveis besvimt over doen og ringte 113, etter litt kom ambulansen og tok meg med til Bærum Sykehus, inn på akkutten der besvimte jeg og de klarte ikke stoppe blødningene, jeg ble sent videre til Riksen i en ny ambulanse, fortsatt blødde jeg. På Riksen lagde jeg en scene med å spy blod utover legen og besvime av gang på gang. De begynte å bli litt bekymret for alt blodet jeg mistet. Til sammen blødde jeg ca i 4 timer. Til slutt tok legen og brant blodkapslene mine ned i halsen og jeg sluttet å blø. Jeg var klar for å dra hjem igjen, men besvimte bare jeg satt meg opp og måtte tilbringe noen dager på sykehuset. Det er kjedelig det!

Nå har blodprosenten bygd seg litt opp men må ta det med ro fortsatt. (Har veldig lyst til å frikmelde meg selv for jeg har ikke besvimt på flere dager og er bare litt svimmel, men lærer av mine feil). Gleder meg til å bli frisk, gleder meg til å komme til Volda, gleder meg til å kunne spise vanlig mat, gleder meg til å kunne gjøre annet enn å sitte stille.

Til slutt en varm tanke til alle mine medpasienter med forskjellige sykdomer (my verre enn det jeg var) på Riksen! Håper dere blir friske så fort som mulig! Stå på!