Lenge siden sist, godt å se deg igjen!

Nå har det seg sånn at det har kommet noe som heter facebook som tar opp "bliggskrivings-tiden min". Dessuten er det skole, fester og trening for fullt. Så ikke mye tid til å kjede meg fremover.

Har fått jobb på Haslum barneskole til høsten så flytter til Bærum igjen. Så nå er det litt over en mnd så er mitt studentliv avsluttet.

Tro meg jeg skal alikevel ut på nye eventyr, hvis jeg får nok penger reiser jeg verden rundt, så det er planen. Inntil det tenker jeg å ta en liten pause fra denne bloggen. Plutselig er jeg her igjen.

For bilder og andre oppdateringer; join Facebook!

Å kjede seg...

...man vet at man kjeder seg når man vet hva som foregår på "gode og onde dager", "Home and away", "7 heaven", "Farmen", "Hotel Cæcar", "Ugly Betty", "Greace Ana.", "OC" og har fårr med seg gullrekka ("Beat for Beat", Nytt på Nytt, Først og sist") de siste 4 ukene...

...man vet at man kjeder seg når man har blogg, space og facebook som er nylig opdaterte...

...man vet at man kjeder seg når man har lest ut alt som er av pensumlitteratur i huset (nå skal det sies at det er mye flere bøker som venter på meg i Volda)...

...man vet at man kjeder seg når man sover lenge fr å få dagene til å virke kortere...

...man vet at man kjeder seg når klesskapet er ryddig, cdene etter alfabetisk rekkefølge, bøkene etter fargekoder...

...man vet at man kjeder seg når man med glede lager middag til familien og baker...

...man vet at man kjeder seg når man skriver brev med blekk og dyppefjær til en venn som bor 20 min unna...

...man vet at man kjeder seg når avtaleboken er oppdatert med alle bursdager i forkjellige farger med små hjerter og stjerner og border...

...man vet at man kjeder seg når man finner frem ett ark og stempler, bare for å stemple...

...man vet at man kjeder seg når man kan sitte stille å bare høre på radioen...

...man vet at man kjeder seg når man begynner å bli en racer på SUDOKU...

Hipp hurra for kvalitetstid med seg selv, og tid til å tenke! Men etter litt over en mnd er man tenkt ut og klar for å møte mennesker igjen... Heller ett år med å bo sammen 30 andre 24 timer i døgnet enn en mnd alene! (jeg har prøvd begge deler)

Bæ-bu

Nå har det seg sånn at jeg hadde kanskje ikke gjort meg så særlig som doktor. For som dere kanskje har lest så friskmeldte jeg meg selv for noen uker siden....

Det var litt feil, for for en uke siden våknet jeg av at jeg begynte å blø veldig fra halsen, etter å ha sittet en time over doen fant jeg ut at jeg kanskje burde kontakte noen for dette kunne ikke være helt normalt. Jeg ringte mamma og hun kom og fant meg blødene halveis besvimt over doen og ringte 113, etter litt kom ambulansen og tok meg med til Bærum Sykehus, inn på akkutten der besvimte jeg og de klarte ikke stoppe blødningene, jeg ble sent videre til Riksen i en ny ambulanse, fortsatt blødde jeg. På Riksen lagde jeg en scene med å spy blod utover legen og besvime av gang på gang. De begynte å bli litt bekymret for alt blodet jeg mistet. Til sammen blødde jeg ca i 4 timer. Til slutt tok legen og brant blodkapslene mine ned i halsen og jeg sluttet å blø. Jeg var klar for å dra hjem igjen, men besvimte bare jeg satt meg opp og måtte tilbringe noen dager på sykehuset. Det er kjedelig det!

Nå har blodprosenten bygd seg litt opp men må ta det med ro fortsatt. (Har veldig lyst til å frikmelde meg selv for jeg har ikke besvimt på flere dager og er bare litt svimmel, men lærer av mine feil). Gleder meg til å bli frisk, gleder meg til å komme til Volda, gleder meg til å kunne spise vanlig mat, gleder meg til å kunne gjøre annet enn å sitte stille.

Til slutt en varm tanke til alle mine medpasienter med forskjellige sykdomer (my verre enn det jeg var) på Riksen! Håper dere blir friske så fort som mulig! Stå på!

Hvorfor vi er som vi er....

Deep Deep inside the brain of every woman is a small bungalow in which lives a little lady who is totally obsessed with SHOES

Bursdag!!!

Nei jeg blir ikke 22 igjen.... Bare en litt forsinket bursdagsfeiring av Bloggen som nå er litt over ett år gammel. Jippi!!

Ellers kan jeg melde om at jeg er nesten helt frisk. Det står i papirene fra sukehuset at jeg kommer til å bli frisk etter 10-14 dager. Det har gått 10 dager, og Pappa mener det bare tar 10 dager for meg som er så ung. Så jeg erklærer herved meg selv frisk! Dessuten må jeg bare ta 4 tabletter daglig, enda mer jippi!
Nå bare gleder jeg meg til skorpen har gått, og jeg kan spise skorper på brødskiven igjen og andre harde og sterke ting. Det er lenge til jeg skal spise noe form for mos igjen... Saft-is har heller ikke samme sjarmen - ikke like stas etter å ha spist det i 10 dager.
Dessuten skal det bli trening og fysisk aktivitet for å ikke a snakke om solsialt samvær- tre ganger jippi!

Kristine med ett organ mindre

Da var jeg ferdig med operasjonen, det gikk veldig bra! Nå tar jeg 9 piller daglig, og ligger for det meste på sofaen. Noen ganger innimellom går jeg crazy og spiser saft is eller drikker vann. Takk for alle meldinger, hyggelig å vite at dere tenker på meg. Får desverre ikke lov til å ha besøk de første dagene, minst mulig bakterier og mest mulig ro.

Det siste måltid...

I dag har jeg brukt dagen til å spise spisse harde ting. Knekkebrød er en hit, ellers kjeks, eple osv. I morgen tidlig tidlig skal jeg "legges inn", for dere som jubler og tenker endelig skal det bli noe av Kristine, nå skal hun få sin psykiske behandling - desverre! Skal bare (som de aller fleste av dere vet ta bort mandlene. Så nå blir det suppe, is, potetmos, om ikke enda verre vann og stikkpiller i noen uker fremover. Folk har drevet litt skremselspropaganda på meg, så jeg er klar for å nesten dø, men må bare komme igjennom dette.....gruer meg ikke så rent lite.

Ting som kan skje;
-Jeg klarer ikke å spise å dør av sult
-Legene er som kjent i streik...så mitt under operasjonen bestemmer legen min seg for at nå er det hans tur til å gå i streik...sorry mc jeg streiker!
-Legen går i streik etter operasjonen og jeg får blødninger og ingen kan hjelpe meg - jeg dør!
-Jeg innser i siste øyblikk at dette med å ta maldlene er tull og bestemmer meg for å heller gå på pencilin resten a livet mitt.
-Jeg blir byttet om med en annen pasient og får en helt annen operasjon (kanskje jeg våkner opp med ekstra store pupper og helt flat mage).
-Jeg sier feil vekt og vokner mitt i narkosen eller noen dager for sent.
-Noe skjer og eg blir liggende i koma....sånn som i alle såpeserier
-Når jeg vokner opp fra narkosen husker jeg ingen ting (I så fall her er noen hint tilmeg selv; Jeg er 23 år (men tror egentlig at jeg er 22 så sier ofte det), jeg studerer samfunnsfag i Volda (hvertfall denne uken), jeg har 2 brødere, masse gode venner, jeg liker å reise, danse, stemple (har ihvertfall tenkt til å begynne like det for jeg kjøpte så mange stempler i Japan), Jeg vet ikke helt hvordan statusen min er når det gjelder forhold eller hva forhold er, men er ihvertfall ikke gift eller samboer så det er bare å holde seg unna det på spørreskjema (Hett tips fra Ance, Mikkel og Siri).............også *Kremt* Jogger jeg hver dag, spiser bare sunt, gjør alltid alt skolearbeid, måter opp på forelesninger forbredt og godt lest opp, utsetter aldri ting jeg syntes er kjedelig, vasker og rydder veldig ofte, har system i alt fra klesskap til cd samling)

Da det var sakt var det bare å ønske meg selv lykke til! :) :)