søndag, oktober 29, 2006

Kristine utenfor rekkevidde!! (Lost in ンっ奇異)

Forst av alt, ironisk nok saa funker ikke andre tlf enn japanske tlf i det hoyteknologiske landet japan. Der du kan gaa paa do og faa dusj i ett. Der du har sma duppedipper og dalpedapper som gjor alt slags ting for deg. Saa ikke bli sur eller snurt hvisa dere ikke har faat mld fra meg, jeg har ikke faatt noe fra dere heller ;) skriv heller mail

Dette er det landet jeg har folt meg mest femmed i i hele mitt liv. Ingen prater engelsk, alle skilt og lignende er paa japansk. Maten er stort sett raa eller lukter ikke innbydene. Vi spiser paa gulvet og sover paa gulvet. Bukker og neier og takker til alle vi moter. AA finne klaer er et kapittel for seg selv siden alle storrelsene er xxxxs. Og rarest av alt er at jeg RAVER ja du horte riktig JEG RAVER over alle, jeg er en kjempe hoy kjempe her nede. For et rart og fasinerende land.

Paa fylla med Papa
Vi har bodd sammen med to familier. Den ene familien ville adoptere meg. Den andre familien skjenket oss fulle og sa vi burde drikke mer, at vi drakk for lite, noe som ente med at en av oss (ikke meg heldigvis) ente opp med aa spy opp sushi paa hoy kant. Dagen etter naar vi kom paa frokost var olflasken det forste vi saa med en "papa" (bestefar i huset som) som sto klar med glass og sa "birra birra kampai!!" (Ol ol skaal!!). Ved siden av sto det et helt brett med sushi, god frokost! Med litt tegnspraak og hjelp fra bestemor i huset fikk vi slippe unna olen og fikk vann i glassene vaare i stedet. Det er ikke alle som har festet paa hjemmebesok hos en japansk familie og spist med pinner og brettet traner i fylla. De kunne ikke et ord engelsk, saa den storste samtalen vi hadde var ved aa ramse opp japanske bilmerker (hvis man ser bort fra "birra", "skaal" og "Kampai" som var ord som gikk i eninga hele kvelden) Vi har ledd mye av den kvelden.

Ut paa tur aldri sur
Vi har vaert i Osaka, Hiroshima, Kyoto og i morgen tidlig gaar ferden videre til Tokyo. Det blir spennende, enda flere japanere i gatene og enda storre by (det kryr av folk her...).

Liste
Her er en liten liste over noen av de tingene jeg har opplev i det siste, i tilfeldig rekkefolge:
Te sermoni
gaa med kimono
shoppe (eller prove aa shoppe)
sett masse templer
sett fler templer
sett et tempel lagd av gull
vaert paa fredsmuseet i Hiroshima
sake fest, jeg liker ikke sake saa ble en daarlig fest
bra fest paa Ottis
klappet hjort
vaert aa sett paa aquarium (dresert sel)
oregami
kallegrafi
sett paa japansk myte show i fort film (maatte spole hele veien hadde ikke tid til aa se den vanlig, ganske komisk)
kjort masse tog og buss
pluss mye mer som jeg ikke kommer paa naa

Kristine har det bra! Haaper alle andre ogsaa har det!
Familien min?? Lever dere? Jeg sente mail, men dere svarer aldri, vaerken her eller der! foler jeg faar mye daarligere oppfolging enn alle de andre barna som er med paa denne turen!

Til slutt litt sykdom
Jeg gaar fremdeles paa pencilin, mandelen paa den ene siden har gaatt ned, men paa den andre siden er fortsatt stor. Laererene her nede ville ikke at jeg skulle ta mandlene, men vente til Jul. Jeg er usikker for det er litt slitsomt aa gaa paa pencilin. Blir slapp og sliten (det er visst vanlig naar man gaar paa pencilin lenge). Naa har jeg byttet til rosa piller de smaker vaerre enn de store hvite. Men jeg likte de smaa hvite best, men med de maatte jeg spise yougert hver dag (de var visst litt sterkere) saa det er litt upraktisk. Vet ikke hvordan man skriver yougert paa japansk. Ellers har jeg ikke oreverk eller noen form for feber! Jeg er veldig flink til aa ta det med ro og drikke mye.

lørdag, oktober 21, 2006

Verdt aa titte innom!

Vil bare minne om denne siden : www.kulturstudier.blogspot.com masse bilder og morro, ogsaa kan jeg annbefale aa besoke min partner in crime sin blog www.siljecathrin.blogspot.com

I morgen tidlig setter vi nesen mot Japan, jeg gleder meg kjempe masse! Da er det det norske nr mitt som gjelder igjen for to uker. Fortsett aa legg inn kommentarer, blir super glad naar jeg ser noen har skrevet.

søndag, oktober 15, 2006

Som tiden flyr

Noen ganger kunne jeg onske jeg kunne stoppe tiden litt, for tiden gaar mye fortere enn jeg har tid til naa for tiden. Oppgavespokelse er over meg og jeg begynner aa se enden av denne turen. Om litt spres vi for alle vinder her nede (Etter at vi har vaert i Japan).

Raskest i klassen
De fleste stusser sikker litt over overskriften og tenker dette kan ikke vaere 60 meteren det er snakk om. Neida det er GoKart! "Jeg kjorte raskeste runde i klassen" sa Kristine "Jeg er glad for at Kristine ikke har lappen. Hun kjorer saa fort det ville bli dyrt for hun" sa Jorgen "Jeg fatter ikke hvordan Kristine klarte aa kjore paa 55 sec" sa Magnus "jeg liker aa kjore fort" sa Stine Og hele klassen var enige om at det hadde vaert en fin dag paa GoKart Banen.





Tapas og Sangeria

Forje helg var vi en gjeng som var ute aa spiste tapas og drakk sangeria, vi var ogsaa innom Linda (hun og kjaeresten bor i The Valley, som er party stroket) for en liten mellom fest for saa aa dra ut og danse. Det ble en livlig kveld med masse dans.


Syk, syk og mere syk
Kroppen min har bestemt seg for at Australia er et fint sted aa vaere syk. Sondag for en uke siden dro jeg og Silje til Sunshine coast. kjente at jeg begynnte aa bli litt syk, men tenkte at det ville gaa over. Noe det ikke gjordre og dert ente med at jeg brukte halve dagen paa et legesenter paa Sunshine coast (som foroverig bare er oppskryt for det var ikke mye sunshine der, men en fantastisk strand var det). Legen lurte paa hvordan jeg kunne staa oppreist og fortalte at jeg hadde 40 i feber, oreverk og halsinfeksjon. Han ville sende meg paa sykehus slik at jeg fikk tatt vekk mandlene. Dette syntes ikke jeg hortes ut som en god ide for det betydde ingen Japan tur. Da sa han at jeg kunne faa pencillin for 2 mnd i stedet og ta mandlene etter det. Jeg takket og neiet og syntesd det var veldig da. Kuren begynnte med 8 ! piller hver dag. Naa har jeg trappet ned til 4, men foler meg fortsatt som en pillemissbruker. Jeg spurte ogsaa legen om det betydde ikke noe alkohol paa to mnd. Han maa ha sett redselen i oynene mine for han svare "Nei jeg skal ikke odelegge livet ditt heller". Saa naa er det aa finne ut av om jeg skal ta mandlene naar jeg kommer hjem fra Japan eller Sidney, eller naar jeg kommer til Norge (noe som betyr ikke noe julemat). Skal ogsaa vaere sagt at formen min er mye bedre naa!

Bryllup

Naar jeg var i Sor Afrika ble jeg invitert med i begravelse, naar jeg var i Namibia ble jeg ogsaa invitert med i begravelse. Jeg ble ganske overrasket naar jeg naa ble invitert i bryllup. Hvorfor vil alle ha meg med i saanne familie tilstellninger? Men veldig koselig var det. For en morsom familie, jeg folte meg som et medlem med en gang. Der sto jeg med en hel haug med fremmede i bryllup til broren til en jeg bare har kjent en mnd. Som i alle andre tilstellninger i Australia var det selvfolgelig mye alkohol inn i bilde. Alle begynnte aa drikke klokken ett og den ene familien (familien til vennen min) endte opp paa den lokale puben. Der spillte jeg biljard med tantene og moren. Det er jo kulturstudium jeg driver med og jeg maa si at kulturen faar jeg studert!

Brudeparet og moren og faren til brudgommen


Alle brudesvennene og forlovere og brudepiker og blomsterpike og ringgutt



Patrick og Felicity

Familien Noonan - en helt spro og koselig familie

Meg og sjamtrollet - hun ville ikke gi slipp paa meg og gikk og klemte mag hele tiden. Den andre familien var overbevist over at det var ungen min, Pat maatte opp til flere ganger forklare at det var broren hans sin unge og ikke min.

tirsdag, oktober 03, 2006

Go Broncos!


Paa Sondag var det den store finalen i NRL, og Brisbane teamet Broncos vant!!! Vi var aa saa paa kampen paa det stedet hvor fotball spillerene pleier aa henge. det var her vi traff "vaar venn" Sammy Friday (eller Sam Thaiday som han egentlig heter) .For folkene der var dette julaften, bursdag, 17 mai og nyttaarsaften paa en gang. Saa stemningen var ganske til aa ta og fole paa. Det var mye bedre stemning her enn det var naar vi var aa saa Broncos spille paa stadioen (det kan ha noe med at de tapte da). Oppskrift paa "hurra meg rundt kveld" : ol, storskjerm, finale, Broncos som vinner team! ikke det at vi skjonner saa mye av det som foregaar paa banen, men vi klapper naar de andre klapper og ooo'er naar de andre ooo'er. Ellers har vi laert oss noen fraser som "Bullshit" og "Hey ref. which game are you looking at?". Med andre ord vi glir rett inn i gjengen. We are the sames (intern)

Med skoleboker paa dansegulvet!
Som den flittige studenten jeg prover aa vaere kom jeg selvfolgelig rett fra skolen (paa en sondag), var ikke noe saerlig sminket eller dresset opp. De Australske jentene var selvfolgelig pene i toyet og sminket opp der de stablet seg avgaarde paa noen lekre sko. Likevel maa det vaere noe eksotisk over oss paa vaar egen rare maate for alle ville prate med oss. Og vi ble kjent med et nytt fotball lag. De lovet oss nr til Shaun Berrigan (den kjekkeste spilleren paa Broncos). Ikke det at vi har tenkt til aa ringe han, men det er kjekt aa ha. Her nede dyrkes disse spillerene som helter. Noe vi ikke forsto naar vi hilste paa Sam og sa navnet hans feil for saa aa mobbe han for aa ha tapt, for saa aa gaa fra han som om han var en hvilken som helst vanlig person. (noe som de egentlig i bunn og grunn er) .

Til venstre Sam




Til hoyre Shaun