Back in town

Har faatt tilbakemelding paa at det faktisk er ganske mange som leser denne bloggen. Det er jo veldig bra! Maa se aa faa slengt inn noen bilder snart ogsaa.

Naa er jeg "hjemme" i Windhoek igjen, godt aa puste inn litt eksoslukt og se litt butikker. For aa ikke snakke om aa sove i en seng. AA slippe aa sove med myggnetting! Det er digg det! Tenk litt paa det i natt naar dere legger dere hvor heldige dere er som slipper myggnettingen.

Siden sist har jeg vaert i Opowo, og besokt Himbaene. Himbaene er ett av folkeslagene i Namibia. Jeg har besokt de som bor veldig tradisjonellt i straahytter og som bare gaar med noen skinnfeller rundt seg og maler seg rode. Det var litt av en opplevelse, rart aa tenke paa at folk kan leve saann.. Vi besokte ogsaa en flyttbar skole, dere skjonner Himbaene flytter seg etter hvor det er beite til dyrene og derfor saa maa skolene ogsaa flytte. Denne skolen var bare et daarlig telt og elevene har ikke hver sin stol engang, de satt to paa en liten camping stol. Elevene ble kjempe glad naar vi kom med blyanter og papir til dem. Det er faktisk norske som har startet og driver disse skolene, bra tiltak!

Bush Bar
Bush bar er den meget saa artige studentbaren i Ongediwa, det er her de norske studentene i nord henger paa kveldene. Denne baren holder det gaaende helt til siste mann har gaatt. Her har de jukebox saa ikke saa stor variasjon i sangene, men de som er skal en ikke klage over. Det var paa Bush bar vi hadde avsluttningsparty for meg og det var menge som motte opp (kanskje mest fordi det var lonningsdag og ikke pga meg, men vi kan jo late som). Jeg fikk 4 frierier, tror det er rekorden av frierier jeg har faatt paa en kveld. Disse afrikanerene er ikke helt gode naar det gjelder frierier. Saa lenge du er hvit saa er det ikke saa mange fler krav de setter. Saa er det ikke saa mye papir arbeid heller bare aa gi noen kuer til mor og far saa er alt fikset, og hvis jeg da vil skille meg er det bare aa gi like mange kuer tilbake. Vi besokte ogsaa andre barer denne kvelden, for det er nemmelig ikke noe annet sted det er saa mange barer enn i Ongediwa omraadet. Til slutt endte vi opp paa en konsert i main hall hvor jeg og Louise maatte danse paa scenen, og da afrikansk dans...vi skulle etterligne sprigbock som en en slags hjort (heldigvis her jeg lang erfaring med hjorting), saa vi drav naa aa hoppe rundt paa scenen sammen en hel gjeng gale afrikanere. Tviler paa at det var mange som la merke til afrikanerene der de saa to bleikinger i utakt hoppe rundt som gale.

Ikke bare bare aa komme seg hjem til Windhoek
Med godt mot og litt sliten etter gaarsdagens hopping ( les party), sto jeg opp kl 07.00 for aa dra til bussen. Jeg kom frem kjopte bilett og satt meg inn...og jeg satt og jeg satt og satt og satt og satt, jeg satt og ventet i 4 (!!) timer paa at bussen skulle kjore. Dere skjonner det at her i Namibia, saa gaar ikke bussene paa et tidpunkt, bussene gaar naar de er fulle. Fulle er de ikke for alle setene er fullt opp og vel saa det. Siden jeg var den eneste hvite (Astrid hadde dratt til Windhoeknoen dager i forveien siden hun er syk, har faatt bronkitt og utslett over hele sg stakkars!) pratet alle med meg saa jeg fikk tiden til aa gaa (og enda ett frieri). Naar endelig bussen kjorte stoppet de etter 10 min MAT OG DO PAUSE!! er det mulig har hadde folk hatt 4 timer paa aa spise og gaa paa do. Etter 30 min var vi "on the road again". Naa sovnet jeg , da jeg vaaknet igjen sto vi stille (!) vi var i en slags toll og ble stoppet, noen hadde smuglet med seg kjott...klokken var naa blitt 14 og vi hadde ikke kommet oss noe saerlig videre (vanligvis pleier bussene aa vaere i Windhoek 17). Etter dette stoppet kjorte vi et radig stykke saa var det matpause, godt var det for jeg begynnte aa bli ganske sliten av aa sitte, en sitter jo ontrent med folk opp paa seg. Og han som satt ved siden av meg sovnet paa skulderen min. Naa naernet klokken seg 18. Vi kjorte i ca en time til ogsaa punkterte vi...paa to hjul. Jeg sto naa i odemarken, uten dekning paa tlf alene som hvit og fikk beskje at det kom en buss om 5 timer. JIPPI! Det var da jeg og to andre damer bestemte oss for aa haike etter 5 min kom det en bil som tok oss opp og kjorte oss helt hjem, saa vi hadde flaks. kom hjem kl 21, ganske sliten, med enda en god historie aa fortelle :)

Naa er det aa skrive oppgave for harde livet... Det begynner ogsaa aa naerme seg hjemreise, men har tenkt meg en tur til Sor Afrika for det. Ha en riktig god paaske! Litt trist aa ikke vaere paa hytta i paasken. Mamma og pappa dere maa hilse gronnskene!