GOD PAASKE

Morkt paa kino
Siden vi kom til Afrika for snart 3 mnd siden har vi ikke sett paa TV, jeg har egentlig ikke tenkt saa mye over det for for noen faa dager siden hvor vi fikk en liten apstinens og fant ut at vi savnet vaar venn - den svarte boksen. Kino er en bra TV erstatter og vi fant ut at sondagen skulle vi pa KINO!! Den begynnte ikke for 19.30 men vi gledet oss saa veldig saa vi dro kl 16.30 hjemme i fra ogsaa hang vi litt paa senteret der kinoen er og spiste bla middag der. Med popcorn i handen og oynene klistret til sjermen satt vi der til ca mitt i kinoen...Sa ble det morkt paa skjermen og nodlysene gikk paa. Som Afriklanerene vi er blitt satt vi der taalmodige aa ventet paa at bildene paa skjermen skulle komme igjen....Saa gikk nodlysene og det ble meget morkt paa kino. Etter 40 min (Jeg og astrid satt aa ventet i god tro) kom det noen vakter inn med stearinlys og sa at strommen hadde gaatt i Windhoek. Jeg tok en lysings over i salen og fant ut at vi var naa nesten alene....alle hadde sniket seg ut i morket. Vi haaper aa faa se slutten paa kinoen i morgen.

Dagene gaar sin gang og jeg er naa ivrig "utskremt" reporter, jeg driver aa intervjuer og samler inn stoff til oppgaven.

Lordag i Nasjojnalteateret med Gud
Sang kveld sto det paa plakaten, med forskjellige Afrikanske kor. Christa (damen vi leier leglighet av) skulle synge paa denne sag kvelden og trengte aa faa selgt 2 biletter. Vi burde kanskje tatt hintet naar ingen andre i familien ville komme aa se paa dette, men vi sa selvfolgelig at vi ville komme. Jaja er jo i nasjonalteateret og greier dette maa jo vaere bra, der tok jeg feil. Det var en lovsang kveld som varte leeenge, og naar det gjelder sangkvaliteten saa tar jeg ikke i naar jeg sier at Orsta Volda TS kunne klart det bedre. Det var heller ikke noe saerlig Afrikansk over det, of alt gikk paa et spraak vi ikke forstaar. Folk lo veldig av hn som ledet showet, vi satt aa saa mer ut som et sporsmaalategn. Naar det gjelder Nasjonalteateret ligner det mer paa et slitent samfunnshus i indre Troms. Men vi fikk en god latter og smiler oss videre, nyvelsignet og trette.

Bugg stop bugging us!
Vi hadde besok av det storste insektet jeg noen gang har sett. Ved forste oyekast lop jeg aa gjemte meg bak skapet mens astrid hoppet opp i sengen sin. Naar jeg saa at Astrid ikke var helt snakkbar og om mulig enda mer redd enn meg , fant jeg ut at dette er ett oppdrag for "Toffe-Kristine". Jeg hentet nodvendig utstyr (lommelykt og lang pinne), og studerte dyret litt, kom frem til at det var en mega gresshoppe som ikke kunne hoppe og som hadde et skummelt monster paa ryggen, dyret var rundt 15 cm. Jeg fikk trukket for gardinen i vinduet og Ga Astrid jobben med aa skrike hvis dyret naermet seg meg mens hun lyste paa det med lommelykten. Etter mye grossing og hyling og slit fikk jeg ved hjellp av pinnen og en strepsilspakke pirket den ut av vinduet. Etter dette har vi aldri hatt oppe det vinduet igjen.

Paaske
Maa innromme at jeg ikke har helt paaske folelsen inne. Men vi har planer om aa sitte i solveggen med appelsin en dag. Og kanskje vi skal ta en "After shopping" eller lignende.

What to do?
Fremover har vi planer om aa dra paa besok til Sandfolket (bo i telt og leve som dem). Det som blir mest spennende blir jakten. Vi skal paa jakt med dem og maaten de jakter paa er at de skyter dyret med giftpil ogsaa folger de etter det til giften virker. Tror jeg skal klare meg bra, med min super kondis, dessuten saa har Endre informert meg om hvordan det skal gjores etter den dokumentaren han saa. (Ikke le Kristin, dette blir nok bra). Skal legge meg i hardtrening fra aa med i morgen. Kristine mot naturen! (gruer meg litt til aa sove i telt (men har god trening, mange sommere i hagen sammen med Ann Cecilie), ikke minst med tanke pa bugs). Hvis jeg overlever denne turen saa drar vi til Sor Afrika om to uker og tilbringer den siste uken der.